[ubuntu-no] betydningen av design og opplevelse

[grethe at bek.no]

Andreas Henden wrote:
>
> Hvordan kunne du mistenke Ubuntu?


Tja, alt fremmed møtes med umiddelbar skepsis.

Likevel må jeg si at dette traff meg, og jeg har før kjørt Suse og
Mandriva, Suse for et års tid siden, Mandriva nylig. Jeg likte disse også.

Men jeg fikk noen ahaopplevelser: I installeringsprossessen til de
kommersielle distroene får du jo virkelig følelsen av at du allerede er
inne, siden alt allerede er pakket inn i samme design- du har mandirvas
stjerne med deg hele veien. Og det er fint. Når det virker. Men det er
veldig dumt for omdømmet til distroen - altså merkevareverdien - når det
ikke virker. Da trekker dysfunksjonen selve merkevaren ned.

Ubuntu er ikke slik, og er veldig godt lagt opp mht. estetisk
brukeropplevelse - altså hva programvaren forteller deg.

Spesielt installasjonsprosessen, som på mange måter bør kunne sammenlignes
med et adventure spill der man skal møte spørsmål, svare riktig, finne
nøkler osv. Gjerne "Prince of Persia" om du vil.

Når man skal installere Ubuntu kommer man inn "porten". Her finnes ubuntus
logo, men mest som en skygge. Denne skyggen er i tillegg er speilet, som
om vi har å gjøre med noe som står på vannet. Dette liker jeg veldig godt.
Her sies det "dette skal vi snart nå", og det er flyktig og luftig, og vi
er fortsatt i et slags mørke. Vi er altså ikke "inne" i Ubuntu - men på
vei mot en drøm. Mot Ubuntu. ;-)

Når man så går i gang med selve installasjonsprosessen er man i en annen
og mer realistisk verden, den refererer til "maskin" - her er veldig enkel
grafikk, klare farger, og er alt bra, er skjermen blå, og er noe feil,
blir den rød.

Det vil si at når noe går galt, er ikke dette visuelt knyttet til Ubuntus
logo, men til en prosess som har med maskin å gjøre. Dermed "sverter" ikke
feilene ubuntu på samme måte som feil i intallasjonsprosessen sverter
mandriva, fordi man allerede er i mandriva-land.

Det hjelper også at teksten som leder deg er ikke like snakkesalig og
småironisk som feks. i vectorlinux, - et slacware-derivat jeg forsøkte å
installere på en gammel maskin uten hell. Her er tonen en kjekk og grei
nerdetone som er litt nedlatende, og fremstiller meg som om jeg er i ferd
med å miste pusten, og det er morsomt, men også her bare når det virker,
for når det er ett eller annet feil, og du prøver deg frem, virker den
morsomme tulletunen litt fornærmende, jeg blir rett og slett litt lei av
"okei, are you ready" eller "Now that wasn`t that hard was it" - typisk
guttete og litt patroniserende, og ja, jeg blir sur. Jeg er en voksen dame
som er gift, og jeg har to barn, lån i banken osv, og har en begrenset
interesse for gutteromshumor. Her er Ubuntu helt streit, informativ og
tydelig.

Når man er inne er det bare å si at designen er veldig fin. Den som i sin
tid laget ubuntu-logoen bør værefornøyd. Designfaglig er den meget god:
Her er referanser til syklus, mennesker,samarbeid, gjensidig avhengighet:
Alt det Ubuntu pretenderer å stå for som kan oppsummeres i ett ord:
filantropi

Her er også fargevalget utradisjonelt, men det er godt tenkt. Når fri
programvarefolk vil gå ut på markedet, blir designen gjerne preget av
lys, luft og lyseblått. Referansene går gjerne til natur, og det er gjerne
flotte fotografier med fin oppløsning, og ofte er det hav og himmel. Det
som fasinerer meg er at det er så realistisk orientert - som om man
forsøker å refererer til "virkeligheten".

Ubuntu har noe av dette, i starten får vi se et slags steppelandskap. Men
der stopper det også. Lydvalget gir oss en liten "touch" av morgengry -
lyse toner som spiller. Klikker man, får man en "touch av trommer". Men
forskjellen er at det går i brunt og oransje. Og det er interressant. På
det vestlige kontinentet er brunt assosiert med jord, møkk, skitt og alt
som er gammelt. Vi har ordet "brunslitt". Her får vi en annen opplevelse
av brunt.

Den tradisjonelle fargen i programvareland er blått. Noen har dristet seg
til å bruke grønt, og Novell satser jo på en rød N (som ikke er ulik TV
Norges N). Men i det store bildet er fargen blå. Ubuntu er befriende fri
for blått og grønt, og de røde tonene er mer oransje enn Novells iskalde
røde.

Men det beste er at det ikke er en eneste pingvin er å se. Her er intet
frieri til fri programvareentusiaster, som er veldig nostalgiske og
klamrer seg fast til den søtepingvinen sin. Eller djevlen, eller fisken
eller et annet obskurt dyr man må
lese mange bøker, installere på hundre maskiner, forholde seg til
programkode som også inneholder store deler ironiske humormeldinger som i
seg selv er en egen kultur(rekursive akronym, "use the source, Luke",
osv), alt dette slipper man å forholde seg til med Ubuntu. For Ubuntu
retter seg ikke mot fri programvareentusiaster som vandrer rundt med en
stor leketøyspingvin under armen.

Ubuntu retter seg mot sånne som meg. Og jeg er litt filantropiske til
sinns, opptatt av det skjønne og det godes vilkår, kunst og kultur, og har
engasjert seg i fri programvare fordi holdningene minner mye om de jeg
ellers har: verne av ytringsfrihet og informasjonsfrihet, fremme
demokratiutvikling og en sunn økonomi.

Her er Edubuntu en utfordring for Skolelinux. Var det noen som tvang
meg i dag, ville jeg nok valgt Edubuntu. Satt jeg i en eller annen
kommune, med en positiv holdning til fri programvare, og et ønske om å
gjøre noe her, ville jeg valgt Ubuntu fremfor Skolelinux. For det første
fordi jeg da direkte er med på å fremme demokratiutvikling i afrika. Jeg
tror i alle fall det.

Men aller mest fordi desktopen har en utrolig søt skolejente på - litt
sånn retro 70-talls som er helt etter min smak. Nei, egentlig bare derfor.
Og selv om alle gode nerder vil forklare meg at sånn kan du organisere
skolelinux-desktopen selv også - det er det som er så fint med Linux, vil
jeg si til dem: Det var Edubuntu som hadde en skolejente på desktopen. Jeg
er opptatt av skolejenter. Skolelinux er fortsatt i pingvinland.

Og dermed er vi kanskje inne på noe som er litt viktig. Skal man utvikle
fri programvare til formål utenfor bedriften, må man vurdere om det tjener
sin hensikt å lage design som refererer til næringslivets lyseblå og
luftige univers. I tillegg må man vurdere om pingvinland også er
hensiktsmessig for å fremme fri programvare for folk som har et avdempet
forhold til pingviner.

Bare se på forskjellen:
http://www.skolelinux.org/no/
http://www.edubuntu.org/

Hva ser hyggeligst ut? Jeg velger jenta.

Grethe M.