[ubuntu-no] betydningen av design og opplevelse

[grethe at bek.no]

Hei,

Det første vi bør slå fast er at smaken er som baken. Jeg tok utgangspunkt
i min smak, ikke verdens generelle sannheter om pent og stygt, godt og
dårlig.

Min smak er knyttet til mine erfariger. De er ikke den datakyndiges, men
knyttet til den jevne databrukers erfaringer.

Det andre som må sies er at det ikke er meningen å fornærme noen.Det er
ikke  min hensikt å ta pingvinen fra noen. Jeg ville bare sukke og si "så
deilig å slippe den der pingvinen".

Kanskje er det bare meg. Men det er en viss sjanse for at når flere
introduseres til "*nix-feltet" så har de det litt som meg.

Er man interressert i å vite litt om hvordan nykommere opplever
linux-verdenen, kan man være åpen og velkommen for helt nye tanker. Er man
ikke så interressert, kan man si at nykommeren er nykommer, henvende seg
til vedkommende med arroganse, som om vedkommende er dum, teit og ikke
skjønner noen ting, og i det hele tatt, holde litt ekstra fast ved sine
egne darlings. I verste fall kan man bli litt ortodoks.

Hvordan vet jeg at Ubuntu har noe med u-hjelp å gjøre? Vel. Jeg har ikke
påstått at prosjektet har med "u-hjelp" å gjøre, men demokratiutvikling i
Afrika. Det henger sammen, men man er jo ikke enig om man skal drive med
"u-hjelp" eller "trade not aid" og "hjelp til selvhjelp".

Det er vel slik at Mark Shuttleworth har litt med ubuntu, edubuntu og
Kubuntu å gjøre. Og at herren fant ut at etter å ha tatt seg en tur ut
verdensrommet (hva i all verden skulle han der?) fant ut at her gjelder
det å lage en stiftelse. Den heter Shuttleworth Foundation, og fremmer
naturvitenskap, matte og open source, og han velger å la seg sitere slik:

'If we are to lift Africa from her current circumstances, we will need a
generation of learners that are gifted with curiosity about the world in
which they live, and the tools to understand and shape that world'

http://www.shuttleworthfoundation.org/

Jeg er klar over at Kubuntu er blått, og jeg synes det er interressant at
man har valgt dette, og at jeg - som vansligvis ville foretrekke KDE - nå
plutselig føler at det er Gnome som er tingen. Jeg installerte altså først
Kubuntu, holdt litt på, og så endte jeg opp med Ubuntu. Skal vi være
ærlige er det litt hipp som happ.

Det er riktig at man kan endre på desktopen selv, slik at default egentlig
ikke har noe å si. Mitt poeng er bare at hva som velges som default av
avsender er av interresse fordi det er slik avsender sier noe om seg selv.

Hva angår skolelinux er det ikke min mening å si at man må forlate
skolelinux. Til det mener jeg at skolelinux-prosjektet er for godt, og
strengt tatt tidligere ute med tanken enn Edubuntu, derfor også
samarbeidet mellom de to.

Hensikten er kanskje å peke på at her har Skolelinux fått en sterk
konkurrent, og det fordrer at Skolelinux må skjerpe seg.

Slik jeg har forstått det har Skolelinux hittil henvendt seg til kommuner
med stram økonomi og forklart at her har man noe som er billigere. Dette
taler ikke minst til rådmenn, som er ute etter å kunne kutte hver
budsjettpost. Og slik må det sikkert fortsette.

Deretter har man forklart at dette er bedre, mht. til teknikk og ytelse.

Deretter, som argument nummer tre, er det at vi har å gjøre med
programvare som har etiske kvaliteter - altså verdier som ikke er knyttet
til penger, men etikk - som er et fortrinn. Det er åpent, det er
kunnskapsutviklene og demokratifremmende og fremmer sunn konkurranse.

Men alt dette har også Edubuntu. I tillegg er det mere penger og større
ressurser bak Edubuntu, slik jeg har forstått det.

Det Edubuntu i tillegg har, er en helhetlig og særpreget estetikk. Og en
direkte henvendelse til andre enn pingvin-entusiaster med den søte jenta
som er default. Her sier Edubuntu om seg selv "vi er opptatt av
skolebarn". Dette mener jeg at Skolelinux ennå ikke har. Men kan lett få
det til, om man vil.

Med andre ord - store utfordringer - ikke bare på økonomi, men også på
estetisk kompetanse. Det et tydelig at man i Ubuntu-land har et annet
forhold til design og selvpresentasjon enn Skolelinux, og det må man i
Skolelinux reflektere over skal prosjektet beholde sin troverdighet.

Så det sier jeg. Hvem er så jeg? Egentlig bare en synser, og jeg har ikke
tenkt å sende mine synspunkter til avisen, akkurat.

Så man kan enten avvise mine meninger og si at jeg er teit i hodet, eller
tenke at her er det noe å lære.

Spiller ingen rolle for meg. Jeg har tatt mitt valg, jeg ;-) Ikke dermed
sagt at jeg kan velge på nytt.

Grethe M.

http://www.kunstkritikk.no/kk/members/profile_view_ind.php?id=38




> grethe at bek.no wrote:
>> Den tradisjonelle fargen i programvareland er blått. Noen har dristet
>> seg
>> til å bruke grønt, og Novell satser jo på en rød N (som ikke er ulik TV
>> Norges N). Men i det store bildet er fargen blå. Ubuntu er befriende fri
>> for blått og grønt, og de røde tonene er mer oransje enn Novells iskalde
>> røde.
>
> Jaha? Jeg bruker Kubuntu, som er Ubuntu med KDE (i stedet for Gnome), og
> den er blå og lekker. De første dagene, før jeg oppdaget hvor dårlig
> Gnome var (imho), brukte jeg også Ubuntu med "jordfarger", men det ble
> litt trist synes jeg. (Nå kan man jo endre desktop og tema i det
> uendelige, så akkurat hva som kommer som default innstilling er jo ikke
> så viktig synes jeg.)
>
>> Men det beste er at det ikke er en eneste pingvin er å se. Her er intet
>> frieri til fri programvareentusiaster, som er veldig nostalgiske og
>> klamrer seg fast til den søtepingvinen sin. Eller djevlen, eller fisken
>> eller et annet obskurt dyr man må
>> lese mange bøker, installere på hundre maskiner, forholde seg til
>> programkode som også inneholder store deler ironiske humormeldinger som
>> i
>> seg selv er en egen kultur(rekursive akronym, "use the source, Luke",
>> osv), alt dette slipper man å forholde seg til med Ubuntu. For Ubuntu
>> retter seg ikke mot fri programvareentusiaster som vandrer rundt med en
>> stor leketøyspingvin under armen.
>
> Å jo da. Ubuntu er en del av GNU/Linux, som for alltid vil være uløselig
> knyttet til vår (nesten) alles kjære Tux. Og vet du hva? Jeg synes at
> humor, ironi, kosedyr og morsomme rekursive akronymer er en del av
> Linux-opplevelsen. Det er litt annerledes og anarkistisk, og står i
> opposisjon til de humørløse produktene fra Redmond. Når så du sist noe
> snev av humor eller humør i et OS fra The Dark Side of the Source (sic)?
>
>
>> Her er Edubuntu en utfordring for Skolelinux. Var det noen som tvang
>> meg i dag, ville jeg nok valgt Edubuntu. Satt jeg i en eller annen
>> kommune, med en positiv holdning til fri programvare, og et ønske om å
>> gjøre noe her, ville jeg valgt Ubuntu fremfor Skolelinux. For det første
>> fordi jeg da direkte er med på å fremme demokratiutvikling i afrika. Jeg
>> tror i alle fall det.
>
> Hvor har du lest det? Ubuntu er riktignok et afrikansk ord, men såvidt
> jeg kan se er det ingen uhjelps-dimensjoner forbundet med bruk av
> hverken Ubuntu, Kubuntu eller Edubuntu.
>
>> Men aller mest fordi desktopen har en utrolig søt skolejente på - litt
>> sånn retro 70-talls som er helt etter min smak. Nei, egentlig bare
>> derfor.
>
> Både Skolelinux og Edubuntu bygger på Debian, så det blir jo litt hipp
> som happ. Desktop'en i Skolelinux er forøvrig KDE og helt pingvin-fri,
> så du løper ingen stor risiko for å bli utsatt for uønskete antarktiske
> individer...
>
>
> Mvh
>
> Ole Irgens
>
>
>
> --
> ubuntu-no mailing list
> ubuntu-no at lists.ubuntu.com
> http://lists.ubuntu.com/mailman/listinfo/ubuntu-no
>